Aldebaran, Jan Martin Fongen

 

 

Dette er en velskrevet, dyp, litterær bragd av en debutant som virkelig burde leses.

Den handler om den middelaldrende mannen Kristian Gilder som er tynget av en skyldfølelse overfor sin nylig avdøde far.

Kristian lever sitt liv utenfor seg selv, er i et ekteskap som ikke fungerer og flykter fra den store tomheten med reising gjennom jobben.

Vi går frem og tilbake i farens liv, for å få et innblikk av hvorfor ting har blitt som det har blitt. Hvorfor avstanden mellom far og sønn var så stor.

I en forvirrende surrealistisk tankestrøm tror Kristian at han har myrdet sin egen far.

Boken får deg til å føle deg som en iakttaker til en person i fullstendig oppløsning, man får en enorm sympati for hovedpersonen i boken som kan virke som en stakkarslig mann med behovet for å ta sin straff og da endelig forsones med faren.

Det er en overraskelse av en bok, som jeg virkelig anbefaler alle å lese! For meg er det underlig at et større forlag ikke har plukket opp denne litterære perlen. Språket er vakkert, vart og nært og får deg til å lese setninger mer enn en gang.

Dette er boken for de som elsker de store tunge og dype forfatterne som Dostojevskij og Kafka, det er en bok du ikke vil glemme med det første. Dette er en bok som kan tolkes på flere måter og den kverner i hodet etterpå. Tilbake

 

Kjøp boken her 

 

Del på    

 

 

 

 

 

Eldre 

bokanmeldelser:

 

1. Regines bok, Regine Stokke

 

2. Når barnet har lagt seg, Michael Nyqvist

 

3. Lucifers evangelium, Tom Egeland

 

4. Brente skygger, Kamila Shamsie

 

5. Dårens datter, Mian Lodalen

 

6. Skjulte skrifter, Sebastian Barry

 

7. Tyfon, Charles Cumming

 

8. Little Bee, Chris Cleave

 

9. Å telle duer, Sabine Roger

 

10. Den glemte hagen, Kate Morton

 

 

 

 

   

Bokanmeldelser.com